Klubbens historie

Byens første roklubb
"Vor fredlige og adstadige By er ikke til at kjende igjen. Den ene storartede festlige Tilstelning afløses den anden og lokker Tusinder af Fremmede til Bye, og selv i Hverdagslaget er der en Færdsel og et Liv i Gaderne som er aldeles ukjent her på Stedet", jubler lokalpressen i Moss i juli 1878, og nevner kongebesøk, dyreskue, samt kapproing i Sundet som årsak til alt oppstusset. Moss Roklubb var stiftet om våren dette året, og kapproingen 28. juli ble litt av en suksessskal man dømme etter referatene.
Ikke mindre enn 36 dampskip gikk gjennom kanalen denne dagen, og under regattaen befant det seg "16 dampskibe og en Legion af Lystkuttere og mindre Baader" i Sundet. Starten gikk fra Kjellansviktangen, distansen var 5000 alen, og beste båt brukte 12 minutter og 54 sekunder.

Kong Oscar II fulgte kapproingen fra D/S Oslo.

Det har ikke lykkes å indentifisere de 25 som startet den første Moss Roklubb, men man vet at Bankdirektør Chr. Holst var en av dem, og at klubbens farger var rødt og hvitt. - Men det ble med innvielsen. Man hørte ikke lenger noe om Moss Roklubb, og allerede i 1881 fortalte "Norsk Idrætsliv" at Moss Roklubb var oppløst, og at klubbens båt var solgt til Stavanger.

Riktignok ble det i 1881, 1882, 1884 og 1885 arrangert roregattaer i Moss, men det hadde intet med den lokale klubb å gjøre. Man rodde gjerne på nøytral bane, og dessuten hadde man valgmulighet mellom Sundet og Værla hvis vindforholdene skulle legge vanskeligheter i veien.

Byens annen roklubb
Dvaletilstanden i Moss bys roliv varte usedvanlig lenge og det var ikke før i 1914 at roerne igjen organiserte seg. Studentroerne, amtkasserer Pfaff og doktor Alf Færden stilte seg i spissen, og den 17. juni ble klubben stiftet igjen med 2 livsvarige, 16 aktive og 13 passive medlemmer. Det ble bestemt at klubbens flagg skulle være grønt, og at rodrakten skulle bestå av hvit rolue med grønn stjerne, hvit rotrøye med grønt bånd på skrå tvers over brystet, hvite knebukse, grønne strømper, hvite rosko samt hvit sweather. Det er ikke unaturlig at roerne vakte oppsikt når de opptrådte på arenaen. Klubben fikk låne båter som senere ble ervervet, og så vel båthus som brygge ble gratis stilt til disposisjon på Sundbryggene.
Allerede i 1917 fikk imidlertid klubben første gang erfare ulempene ved å bo "på nåde" hos andre. Båthuset måtte rømmes, og selv om det ble tilbudt nye muligheter i Sandbukta nord for Verket, var roerne lite begeistret for en såpass "fjern" løsning.
Man leide til syvende og sist et båthus på Vårli av kommunen, men også dette lå langt utenfor allfarvei, og interessen for rosporten dalte betraktelig.
I 1918 kunne man ikke engang stille lag til regatta.
I 1919 kom det et kraftig oppsving i virksomheten, i det en aktiv og interessert Christiania roer, H. Becker-Ericksen, kom som et friskt pust inn i klubben. Hans kjærlighet til rosporten var uslukkelig.
Men det til tross, interessen for klubben var sterkt nedadgående allerede året etter, og dermed kunne man registrere den annen Moss Roklubbs svanesang. Moss deltok ikke lenger i stevner, og var fra 1920 heller ikke representert på Norges Roforbunds ting.
I 1922 ble klubben anmodet om å arrangere et rostevne, men måtte takke nei da "klubben var i oppløsningens tegn". i 1924 var klubben sovnet inn for godt.

Den tredje roklubb
Tre år senere var det en vakker dag atter roere å se på Værla. Interesserte hadde gått på oppdagelsesferd til det tidligere klubbhuset på Vårli, og der funnet en gammel innrigger som var såpass brukbar stand at den kunne benyttes til trening.
Man fikk hjelp og oppmuntring i forbundet, og 14. juli 1927 ble Moss Roklubb stiftet for tredje gang. I Styret satt H. Becker-Ericksen, Trygve Sterud, Erling Egeberg, Hans S. Jacobsen, Eilert Bøhn. RolfSterud og varamennene Jens Fr. Galtung og Einar Nestaas
En effektiv agitasjons- og vervekampanje ble igangsatt, og på kort tid hadde klubben over 100 medlemmer. Av den tidligere klubbs materiell var det ikke noe igjen som var såpass at det kunne brukes. Det ble å begynne på nytt igjen, og det som stod øverst på listen var selvsagt først og fremst noe å ro med, samt et båthus med pontongbrygge.
Som båthus fikk man imidlertid leie en tredjepart av Havnevesenets lager på Sundbryggene, og selv om denne løsningen ikke akkurat var den mest ideelle, dekket den alikevel det mest akutte behovet.
Etter hvert fikk klubben også skaffet seg båter, og på utrolig kort tid var alt klart til "sesongåpning". 7. august ble flagget heist på båthuset, og allerede 4. september var det åpningsregatta, der Moss Roklubb stilte seks lag. Banen var 1200 meter, og alle gjennomførte distansen på under 6 minutter, hvilket avtvang den største respekt den korte treningstiden tatt i betraktning. Da sesongen var over, hadde klubbens roere i løpet av halvannen måned rodd 1121 individuelle turer, og båtene var benyttet 234 ganger. Rolf Sterud toppet listen med 71 roturer.
Å Frembringe dyktige raceroere var den gang, som nå, ikke gjort over natten, men allikevel må det sies at mosseroerne meget tidlig kom med i konkurranser hvor de hevdet seg godt.
Årsaken til dette var at klubben hadde flere dyktige instruktører og uten forkleinelse for noen, bør i første rekke nevnes rosjef Erling Egeberg som hadde sine rokunnskaper fra Ormsund Roklubb. Det kom godt med i den nystartede klubb.
Allerede i 1928 hadde klubben fått frem det beryktede Bo-laget som bestod av: Paul Olsen, Ragnar. B Olsen, Olav Overn, Eilert Bøhm (stroke) og Cox Erling Egeberg.

Båthuset på "Tipp"
Det vil komme mer historie her etter hvert.

Her er et par bilder fra en roregatta i 1882 i Moss.